Hagekunst

Vet ikke helt om det var meningen at det skulle bli slik, men det var nå litt morsomt da :)

Dagens gode gjerning

Eller gårsdagens, for å være helt presis.

Etter at en bekjent i lengre tid har snakket varmt om Kiva, registrerte jeg meg i går som långiver.
Kiva driver med mikrokreditt til foretaksomme mennesker i fattige land, og som långiver velger man selv hvem og hvilket prosjekt man vil låne penger til. Jeg har begynt i det små med å låne $25 til Assane som driver skreddervirksomhet i Senegal. Så får vi se om porteføljen utvides etter hvert.

$25 er en liten sum for de aller fleste i Norge, men det kan være det som skal til for at et menneske i et utviklingsland kan skape et levebrød for seg og sin familie. Det er enkelt, det merkes knapt i lommeboka og det betyr mye for den som får låne pengene. Egentlig ingen grunn til å la være!

Les mer om Kiva og registrer deg som långiver. NÅ!

To må man være!

Et ikke navngitt utested i hovedstaden har tatt konsekvensen av at jenter visstnok liker å gå på do sammen.

Jeg lever!

Joda, jeg er her, men det har visst vært sommerferie - og fire uker med unger rundt meg hele døgnet er nok for meg. Beklager å måtte si det. Lite overskudd til blogging. Men det har da vært godt med ferie, for all del. Og nå er den slutt.

Litt mjuk start ettersom de små krapylene er trygt plassert hos besteforeldre ei ukes tid. Ingen slamring med dører, møkkete sko innover stuegolvet eller misnøye med middagen. Flott!

Men jeg er redd jeg er i ferd med å bli smårar ... For hva gjør jeg om kvelden denne første arbeidsdagen etter ferien når ungene ikke er hjemme? Jo, jeg drar på IKEA. Ingen som er vel bevart drar på IKEA i ferietida, men du verden så mye folk det er der! Det er knapt mulig å få satt fra seg bilen på en oppmerket parkeringsplass, slik det står på skiltet at man skal. Så kjemper man seg i sneglefart gjennom varehuset. Det går omtrent like fort som trafikken i Ryen-krysset klokka halv ni om morgenen. Og det merkeligste er nesten at det faktisk ser ut som mange av de som er der, har det hyggelig. De smiler og prater mens de lesser ting opp i handlevogna.

Jeg blir bare sliten av det, jeg. Jeg blir tung i hodet, får vonde, stive skuldre og verkende rygg. Ikke fant jeg noe av det jeg så etter, heller. Typisk. Skjønner ikke hvorfor jeg gidder. Det skal bli lenge til neste gang.

Men de har billig og god softis, det skal de ha!

Boys, boys, boys

I dag har jeg vært hjemme med en småsjuk guttunge. For stor til at han vil sitte på fanget og kose hele dagen, men for liten til å bli overlatt til seg selv en hel dag når han ikke er frisk. En slik dag byr på muligheter for mor ettersom det mesteparten av dagen holder at jeg befinner meg i nærheten. En kunne for eksempel tenke seg at vinduene ble pusset eller kjøkkenskapene vasket. Slikt som uhyre sjelden blir gjort ellers fordi det skjer så mye annet.

Som kjent deler jeg hus med fire personer av hankjønn. Det er en ting med disse gutter og menn som vi kvinner ikke er særlig begeistret for. Enkelte vil kanskje hevde at det generelt er flere ting man kan mislike, men det er altså spesielt én ting jeg har hengt meg opp i og som av og til får meg til å ønske for et øyeblikk at jeg hadde fått tre søte jenter i stedet ...

Det som virkelig kan være en prøvelse når man deler toalett med såpass mange av hankjønn, er at de ikke alltid treffer der de helst skal. Her er det nok de minste som er de største synderne, og jeg skjønner da at det kan være kinkig når man såvidt får hektet den over kanten på toalettet når man står på tå. Men selv små gutter blir større. Likevel ser det ikke ut som problemet forsvinner helt med det første. Så jeg spør meg selv stadig vekk: Når slutter de egentlig å bomme?

Det er nok noen år i voksen alder da dette stort sett går bra, i hvert fall i edru tilstand, og de fleste menn er da gudskjelov edru mesteparten av tida. Så ser jeg for meg at problemet muligens vil kunne komme til å opptre igjen med økende alder og tiltagende ustøhet både på ben og hånd. Min teori er at andre plager menn gjerne får i fremskreden alder, kan før til at ærendet tar såpass lang tid at man like godt velger å sette seg ned. Problemet løst!

Men da er det uansett ikke mitt anliggende å vaske etter sønnene mine. Håper jeg. Akk ja ...

Så etter å ha vasket toalettet, ga jeg opp. Jeg gadd ikke mer. Og i morgen tror jeg nok at jeg skal på jobb igjen!

Som tida flyr ...

Plutselig er det 16. mai, gitt! Nasjonaldagsfeiring i morgen og jeg bruker denne dagen til å forsøke å lade opp nok positiv energi til å komme meg gjennom en forventet iskald og regntung 17. mai med humøret noenlunde der oppe. Og med to unger som skal gå i det store barnetoget, er jeg pent nødt til å dra til byen også. Kan ikke godt sende med dem et Flexikort og be dem ta bussen hjem etter toget ...

Med det været yr.no melder for hovedstaden i morgen, ville jeg nok helst tatt hele feiringen med pølser og is og greier hjemme i stua med barnetog på TV. I stedet må jeg ned i kjelleren og grave fram igjen stillongser, ullsokker og vanter til guttene. Jeg var ferdig med vinteren, jeg! Akkurat i år må jeg si jeg angrer litt på at jeg ikke har skaffet meg røde ullstrømper slik bunadspolitiet prediker. Det blir kaldt med slike tynne jålestrømper i bunadskoene. Men røde er de! Og ettersom jeg allerede har syndet mot bunadsreglementet, har jeg tenkt å iføre meg ulltrøye under bunadskjorta. Det får ikke hjelpe at den stikker opp over skjortekragen. Jeg kan jo være glad for at jeg kjøpte hvitt og ikke rosa Kari Traa-undertøy i vinter ...

Champagnen er iallfall i hus.
Hipp, hipp hurra!

Glimt av sommer

Ah ............. årets første jobblunsj på takterrassen er nettopp unnagjort. Deilig! Sol, varme, fjordutsikt, grønnskjær på trærne.
Det er så man får lyst til å løpe hjem og lete fram lette sommerskjørt og sandaler og lufte leggene litt. I første omgang får jeg nøye meg med å sette solbrillene på nesa igjen om et par timer og ta ettermiddagskaffen i sola.
Risikerer å bli ørlite solbrent, men hva gjør vel det når alle er så blide og glade.