Hva nå?

Etter tre ferieuker sammen med tre guttunger, ble det brått veldig stille og rolig i heimen. Hva skal mor finne på nå? Akkurat i kveld er det ikke noe problem: Hvitvin i glasset og friidrett på TV - uten mann og barn som klager og synes det er kjedelig :-)

På mandag er det jobb igjen, så da blir det vel nok å fylle dagene med. Men først er det en helg med veldig gunstig værmelding, så jeg tror nok jeg skal få tida til å gå på en eller annen strand med noe lesestoff lett tilgjengelig.

Kveldene kan med fordel tilbringes på balkongen omtrent slik, tenker jeg.

Dagen etter ...

Jeg trodde det verste med denne dagen skulle bli å våkne altfor tidlig av torden. Det ble det ikke.

Comeback? Litt forsiktig.

Burde kanskje prøve å blåse liv i denne bloggen igjen, men mangler gode ideer.

Begynner med et bilde som fremkaller meget gode minner fra en deilig ferie. Mer romantisk ramme rundt en middag med kjæresten kan jeg vanskelig forestille meg. Nesten uti havet. Vi betalte kanskje litt ekstra for beliggenheten, men det var det verdt!

God mat, upåklagelig service, fantastisk kavalér.

Stort bedre kan det ikke bli.

Nytt år

Lang, sløv juleferie denne gangen. To hele uker. Likevel nærmer det seg slutten nå. Bare en helt vanlig helg igjen før hverdagen braker løs. På en måte greit. Jeg egner meg altså ikke som hjemmeværende mor over lengre tid - og nå har jo ungene også hatt fri ...

Det har vært familiebesøk, mat og annet spiselig og drikkelig i rikelige mengder. Takket være treningsdressen jeg fikk til jul og løpeskoene jeg kjøpte på romjulssalg, har heldigvis ikke julegildet lagt seg på hoftene! Planen var å skaffe et par skøyter også, men så langt har jeg ikke kommet enda. Ski står også på handlelista, men ettersom det ikke er noe snø, haster ikke det så voldsomt. Joggesko klarer seg visst lenge på dette vinterføret ...

Noe av det siste jeg gjorde før jeg tok juleferie, var å takke ja til ny jobb og på mandag starter det nye arbeidsåret - i den nye jobben. Ingen grunn til at slikt skal trekke i langdrag. Bare å hoppe i det! Alt blir heldigvis ikke nytt. Arbeidssted er som før, men det blir å gå løs på helt nye oppgaver. Det er med en viss skrekkblandet fryd jeg kaster meg uti, må jeg innrømme, men mest fryd. Det blir mye å lære, mye å gjøre, nye utfordringer og nye mennesker å bli kjent med.

Jeg kommer neppe til å kjede meg på jobb med det første :-)

Hvit jul i Prøysen-land

Kvelden før kvelden

Golvet er vaska, treet er pynta, gavene er klare, ribba er behørig gnidd inn med salt og pepper. Nå kan jula bare komme! Støvsuging tar helt knekken på ryggen min. Skjønner godt hvorfor jeg ikke gjør det så ofte! Men nå er det rent nok her. Ingen synlig hybelkaniner, i hvert fall.

Huset er fullt av nisser, engler og andre juleting som ungene har laget i barnehage og skole. Ikke alt like vakkert, men det får lov å være med likevel. Stilrene juletrær får komme seinere.

Jeg tar meg en pust i bakken og en aldri så liten konjakk.

God jul!

Søndag morgen i Paris

Utsikt fra hotellrommet mitt på Montmartre. Ikke så lett å se på bildet kanskje, men det er altså Eiffeltårnet i midten. Det er en helt OK følelse å våkne i Paris!

Godkjent

Da er årets julesylte behørig prøvesmakt med lefse, sennep, øl og akevitt og resultatet ble bra i år også!
God natt :-)

En helg er over

Det er litt vrient å skrive uten å bruke venstre pekefinger, merker jeg. Det blir ikke akkurat touch-metoden uten den fingeren. Og hvorfor kan så ikke den brukes? Vel, den fikk seg et ublidt møte med en kniv i går kveld. Moralen får være: Ligg unna skarpe kniver når du er sint! Når man attpåtil skjærer seg i fingeren, blir man enda sintere. Iallfall ble jeg det. Ikke bra. Nå har jeg ikke kappa av meg hele fingeren, altså. Det kunne fort blitt mye verre, men det ble borte en liten bit av både fingeren og neglen, ja. Tar nok ei stund før søkket blir borte.

Ellers har helga blitt brukt til frisørbesøk, litt vindusshopping, alvorlig samtale med en sønn, hjemmebesøk av låsesmed og juleforberedelser. Litt av hvert, med andre ord. Så nå er håret kortere og like grått som før, kontoen ikke nevneverdig slankere enn før helga, sønnen litt gladere, låsen ny og velfungerende, adventskalendrene klare og sylta lagt i press. Og venstre pekefinger ute av funksjon.

I morgen blir det prøvesmaking av sylte. Alltid litt spennende ... Og spenningen knytter seg ikke til hvem som får fingertuppen. Syltekoking og fingerkapping har foregått helt uavhengig av hverandre!

Nok en søndag

I tilfelle noen har begynt å lure på om jeg ble sittende værfast der oppe på fjellet, må jeg først skynde meg å forsikre om at det gikk helt fint å komme seg hjem! Ørlite nervepirrende ned de bratteste partiene, men ingen fare.

Denne søndagen har vært brukt til å fylle fryseren med gjærbakst. Fikk plutselig ånden over meg. Startet det hele med brødbaking i går og fulgte opp i dag med boller og rundstykker. Så nå synes jeg at jeg har vært skikkelig flink!

Etter så mye elting på såpass kort tid, begynner jeg nesten å bli enig i at brødbaking er mannfolkarbeid. Det kjennes i armene, må jeg innrømme, og særlig høyre håndledd har fått nok av knaing og bolletrilling i dag. Men resultatet ble bra!

Søndag morgen på fjellet

Det var ikke helt meningen at det skulle snø i natt, men det er jo pent, da. Så får vi håpe det går an å komme seg ned igjen utpå dagen.

Her kommer det!

Jeg nevnte i går at jeg håpet å kunne komme med noe selvskryt i dag, og her kommer det! Jeg er i hvert fall riktig fornøyd med egen innsats!

Og hva skyldes det så at jeg er så ovenpå? Jo, jeg har løpt rundt i Oslo med startnummer på brystet i dag sammen med en god del andre. Anledningen var selvsagt Oslo maraton. Noe sånt har jeg aldri vært med på før, så jeg var nokså spent før start. Riktignok deltok jeg på et studentlag i Holmenkollstafetten et par ganger tidlig på 90-tallet, men det var liksom ikke helt det samme likevel.

Nå stilte jeg for første gang med startnummer på brystet kun i egenskap av meg selv. Jeg skal dog ikke prøve å skryte på meg å ha løpt maraton. Jeg stilte til start på 10-kilometeren. Får ikke gape over for mye på første forsøk! Jeg var nødt til å "prøveløpe" en mil før jeg torte å melde meg på for å se om jeg i det hele tatt klarte å løpe ti kilometer. Det gikk ganske greit, så da var det duket for min gateløpdebut.

Og det kunne knapt vært en bedre debut! Det var et fantastisk høstvær i hovedstaden i dag - perfekt til løping! Jeg var litt skeptisk til start klokka ti på formiddagen, for jeg har dårlige erfaringer med løping så tidlig på dagen. Det er tungt. Løsningen ble naturligvis å stå opp fryktelig tidlig. Søndagsfrokost kl. 07.00 skal ikke bli en vane! Men det virket. Det gikk helt fint å løpe.

Jeg var egentlig aldri i tvil om at jeg skulle klare å gjennomføre med æren sånn noenlunde i behold, men jeg må si det gikk bedre enn jeg hadde ventet. Det var ganske interessant å erfare at selv hos meg som er så til de grader bedagelig anlagt, vekkes et visst konkurranseinstinkt når jeg får startnummer på brystet. Det var mye lettere å presse seg selv litt hardere når det stadig var noen det var mulig å ta igjen. Selvsagt var det en del som løp forbi meg også, men det gjorde meg egentlig ikke så mye. Og så var det så fint å løpe rundt i Oslos gater i det fantastiske været og med fargesprakende løv både på bakken og på trærne.

Avslutningen på løpet ble utrolig fin! Ca. 500 meter fra mål dukket alle sønnene mine opp og løp ved siden av traséen mens de ropte "heia mamma!" Herregud! Man glemmer jo at man er sliten da! Jeg klarte til å med å spurte fra et par stykker inn mot mål. Hihi. Veldig tilfredsstillende!

Sluttida ble mange minutter bedre enn jeg hadde forventet, så jeg er storfornøyd! I motsetning til Kronprinsessen slipper jeg å få sluttida mi opplyst i Sportsrevyen også. Men sånn mellom oss - jeg slo henne. Resultatene skal visst offentliggjøres på nettet i løpet av kvelden, men foreløpig er det lite å hente.

Jeg fant imidlertid ut at å drikke fra pappbeger mens man løper ... det krever nok litt trening. Det ble mye søl, gitt.

Nå har jeg sprettet champagnen. Den søler jeg ikke med ;-)

Og hvem vet? Kanskje det blir halvmaraton neste år?
Det er ikke et løfte. Men det er en morsom tanke ...

Teaser ...

I morgen håper jeg å kunne komme med en passe mengde selvskryt her. I dag er det en lett oppspilthet å spore hos mor. Litt sommerfulger i magen.

Må tidlig opp i morgen!

I år klarte vi det!

Disse evinnelige solsikkene som de sår i barnehagen. Noe skjærer seg alltid på veien fra frø til blomst. Men i år gikk det bra! Øvelse - og gode råd fra noen som kan sånt - gjør kanskje mester :)

Hagekunst

Vet ikke helt om det var meningen at det skulle bli slik, men det var nå litt morsomt da :)

Dagens gode gjerning

Eller gårsdagens, for å være helt presis.

Etter at en bekjent i lengre tid har snakket varmt om Kiva, registrerte jeg meg i går som långiver.
Kiva driver med mikrokreditt til foretaksomme mennesker i fattige land, og som långiver velger man selv hvem og hvilket prosjekt man vil låne penger til. Jeg har begynt i det små med å låne $25 til Assane som driver skreddervirksomhet i Senegal. Så får vi se om porteføljen utvides etter hvert.

$25 er en liten sum for de aller fleste i Norge, men det kan være det som skal til for at et menneske i et utviklingsland kan skape et levebrød for seg og sin familie. Det er enkelt, det merkes knapt i lommeboka og det betyr mye for den som får låne pengene. Egentlig ingen grunn til å la være!

Les mer om Kiva og registrer deg som långiver. NÅ!

To må man være!

Et ikke navngitt utested i hovedstaden har tatt konsekvensen av at jenter visstnok liker å gå på do sammen.

Jeg lever!

Joda, jeg er her, men det har visst vært sommerferie - og fire uker med unger rundt meg hele døgnet er nok for meg. Beklager å måtte si det. Lite overskudd til blogging. Men det har da vært godt med ferie, for all del. Og nå er den slutt.

Litt mjuk start ettersom de små krapylene er trygt plassert hos besteforeldre ei ukes tid. Ingen slamring med dører, møkkete sko innover stuegolvet eller misnøye med middagen. Flott!

Men jeg er redd jeg er i ferd med å bli smårar ... For hva gjør jeg om kvelden denne første arbeidsdagen etter ferien når ungene ikke er hjemme? Jo, jeg drar på IKEA. Ingen som er vel bevart drar på IKEA i ferietida, men du verden så mye folk det er der! Det er knapt mulig å få satt fra seg bilen på en oppmerket parkeringsplass, slik det står på skiltet at man skal. Så kjemper man seg i sneglefart gjennom varehuset. Det går omtrent like fort som trafikken i Ryen-krysset klokka halv ni om morgenen. Og det merkeligste er nesten at det faktisk ser ut som mange av de som er der, har det hyggelig. De smiler og prater mens de lesser ting opp i handlevogna.

Jeg blir bare sliten av det, jeg. Jeg blir tung i hodet, får vonde, stive skuldre og verkende rygg. Ikke fant jeg noe av det jeg så etter, heller. Typisk. Skjønner ikke hvorfor jeg gidder. Det skal bli lenge til neste gang.

Men de har billig og god softis, det skal de ha!

Boys, boys, boys

I dag har jeg vært hjemme med en småsjuk guttunge. For stor til at han vil sitte på fanget og kose hele dagen, men for liten til å bli overlatt til seg selv en hel dag når han ikke er frisk. En slik dag byr på muligheter for mor ettersom det mesteparten av dagen holder at jeg befinner meg i nærheten. En kunne for eksempel tenke seg at vinduene ble pusset eller kjøkkenskapene vasket. Slikt som uhyre sjelden blir gjort ellers fordi det skjer så mye annet.

Som kjent deler jeg hus med fire personer av hankjønn. Det er en ting med disse gutter og menn som vi kvinner ikke er særlig begeistret for. Enkelte vil kanskje hevde at det generelt er flere ting man kan mislike, men det er altså spesielt én ting jeg har hengt meg opp i og som av og til får meg til å ønske for et øyeblikk at jeg hadde fått tre søte jenter i stedet ...

Det som virkelig kan være en prøvelse når man deler toalett med såpass mange av hankjønn, er at de ikke alltid treffer der de helst skal. Her er det nok de minste som er de største synderne, og jeg skjønner da at det kan være kinkig når man såvidt får hektet den over kanten på toalettet når man står på tå. Men selv små gutter blir større. Likevel ser det ikke ut som problemet forsvinner helt med det første. Så jeg spør meg selv stadig vekk: Når slutter de egentlig å bomme?

Det er nok noen år i voksen alder da dette stort sett går bra, i hvert fall i edru tilstand, og de fleste menn er da gudskjelov edru mesteparten av tida. Så ser jeg for meg at problemet muligens vil kunne komme til å opptre igjen med økende alder og tiltagende ustøhet både på ben og hånd. Min teori er at andre plager menn gjerne får i fremskreden alder, kan før til at ærendet tar såpass lang tid at man like godt velger å sette seg ned. Problemet løst!

Men da er det uansett ikke mitt anliggende å vaske etter sønnene mine. Håper jeg. Akk ja ...

Så etter å ha vasket toalettet, ga jeg opp. Jeg gadd ikke mer. Og i morgen tror jeg nok at jeg skal på jobb igjen!

Som tida flyr ...

Plutselig er det 16. mai, gitt! Nasjonaldagsfeiring i morgen og jeg bruker denne dagen til å forsøke å lade opp nok positiv energi til å komme meg gjennom en forventet iskald og regntung 17. mai med humøret noenlunde der oppe. Og med to unger som skal gå i det store barnetoget, er jeg pent nødt til å dra til byen også. Kan ikke godt sende med dem et Flexikort og be dem ta bussen hjem etter toget ...

Med det været yr.no melder for hovedstaden i morgen, ville jeg nok helst tatt hele feiringen med pølser og is og greier hjemme i stua med barnetog på TV. I stedet må jeg ned i kjelleren og grave fram igjen stillongser, ullsokker og vanter til guttene. Jeg var ferdig med vinteren, jeg! Akkurat i år må jeg si jeg angrer litt på at jeg ikke har skaffet meg røde ullstrømper slik bunadspolitiet prediker. Det blir kaldt med slike tynne jålestrømper i bunadskoene. Men røde er de! Og ettersom jeg allerede har syndet mot bunadsreglementet, har jeg tenkt å iføre meg ulltrøye under bunadskjorta. Det får ikke hjelpe at den stikker opp over skjortekragen. Jeg kan jo være glad for at jeg kjøpte hvitt og ikke rosa Kari Traa-undertøy i vinter ...

Champagnen er iallfall i hus.
Hipp, hipp hurra!