Husmorferie

Så er dagen kommet som jeg har ventet på og gledet meg til i flere uker. Barnefaren skysser krapylene til vinterferieopphold hos deres bestemor før han selv forlater landet i morgen tidlig. Mor skal få være hjemme alene nesten en hel uke!

Det er nå knappe to timer siden de satte seg i bilen og kjørte av gårde. Jeg har vasket et par gulv, ryddet vekk skolesekker og gymbager og tømt salongbordet for overflødige laptoper, alle DS-spill, Donald-blader og Pokemon-kort. Det ligner på et salongbord igjen. Det er langt i mellom at det gjør det.

Stuegulvet er ryddet for legoklosser og dinosaurer og jeg tror jeg har fått avlivet de fleste hybelkaninene. En sjørøverskute full av skumle pirater og en borg befolket av Playmo-riddere får lov å stå så jeg ikke føler meg helt forlatt. Det er ganske ferdigryddet og ettersom jeg ikke roter nevneverdig, trenger jeg faktisk ikke rydde mer før hordene kommer hjem i slutten av neste uke. Ha!

Hva skal jeg så bruke all tiden til? Jeg skal jo på jobb, da. Der går det noen timer daglig, unntatt i helgen. Så blir det nok en tur eller to på kino, noen øl med en kamerat og - ikke minst - nyte den luksus det er å kunne ligge på sofaen i fred og ro og lese en bok uten å bli avbrutt hvert femte minutt. Kanskje jeg til og med skal trene litt.

Jeg skal nok få tiden til å gå, men det som bekymrer meg litt, er at det blir nesten en hel uke uten noen å klemme. Jeg klemmer på disse ungene mine hele tiden. Hvordan skal jeg klare meg i mange dager uten en eneste klem? Jeg kan jo ikke godt gå rundt og klemme på folk jeg treffer på gata ...