Nytt år

Lang, sløv juleferie denne gangen. To hele uker. Likevel nærmer det seg slutten nå. Bare en helt vanlig helg igjen før hverdagen braker løs. På en måte greit. Jeg egner meg altså ikke som hjemmeværende mor over lengre tid - og nå har jo ungene også hatt fri ...

Det har vært familiebesøk, mat og annet spiselig og drikkelig i rikelige mengder. Takket være treningsdressen jeg fikk til jul og løpeskoene jeg kjøpte på romjulssalg, har heldigvis ikke julegildet lagt seg på hoftene! Planen var å skaffe et par skøyter også, men så langt har jeg ikke kommet enda. Ski står også på handlelista, men ettersom det ikke er noe snø, haster ikke det så voldsomt. Joggesko klarer seg visst lenge på dette vinterføret ...

Noe av det siste jeg gjorde før jeg tok juleferie, var å takke ja til ny jobb og på mandag starter det nye arbeidsåret - i den nye jobben. Ingen grunn til at slikt skal trekke i langdrag. Bare å hoppe i det! Alt blir heldigvis ikke nytt. Arbeidssted er som før, men det blir å gå løs på helt nye oppgaver. Det er med en viss skrekkblandet fryd jeg kaster meg uti, må jeg innrømme, men mest fryd. Det blir mye å lære, mye å gjøre, nye utfordringer og nye mennesker å bli kjent med.

Jeg kommer neppe til å kjede meg på jobb med det første :-)

Hvit jul i Prøysen-land

Kvelden før kvelden

Golvet er vaska, treet er pynta, gavene er klare, ribba er behørig gnidd inn med salt og pepper. Nå kan jula bare komme! Støvsuging tar helt knekken på ryggen min. Skjønner godt hvorfor jeg ikke gjør det så ofte! Men nå er det rent nok her. Ingen synlig hybelkaniner, i hvert fall.

Huset er fullt av nisser, engler og andre juleting som ungene har laget i barnehage og skole. Ikke alt like vakkert, men det får lov å være med likevel. Stilrene juletrær får komme seinere.

Jeg tar meg en pust i bakken og en aldri så liten konjakk.

God jul!

Søndag morgen i Paris

Utsikt fra hotellrommet mitt på Montmartre. Ikke så lett å se på bildet kanskje, men det er altså Eiffeltårnet i midten. Det er en helt OK følelse å våkne i Paris!

Godkjent

Da er årets julesylte behørig prøvesmakt med lefse, sennep, øl og akevitt og resultatet ble bra i år også!
God natt :-)

En helg er over

Det er litt vrient å skrive uten å bruke venstre pekefinger, merker jeg. Det blir ikke akkurat touch-metoden uten den fingeren. Og hvorfor kan så ikke den brukes? Vel, den fikk seg et ublidt møte med en kniv i går kveld. Moralen får være: Ligg unna skarpe kniver når du er sint! Når man attpåtil skjærer seg i fingeren, blir man enda sintere. Iallfall ble jeg det. Ikke bra. Nå har jeg ikke kappa av meg hele fingeren, altså. Det kunne fort blitt mye verre, men det ble borte en liten bit av både fingeren og neglen, ja. Tar nok ei stund før søkket blir borte.

Ellers har helga blitt brukt til frisørbesøk, litt vindusshopping, alvorlig samtale med en sønn, hjemmebesøk av låsesmed og juleforberedelser. Litt av hvert, med andre ord. Så nå er håret kortere og like grått som før, kontoen ikke nevneverdig slankere enn før helga, sønnen litt gladere, låsen ny og velfungerende, adventskalendrene klare og sylta lagt i press. Og venstre pekefinger ute av funksjon.

I morgen blir det prøvesmaking av sylte. Alltid litt spennende ... Og spenningen knytter seg ikke til hvem som får fingertuppen. Syltekoking og fingerkapping har foregått helt uavhengig av hverandre!

Nok en søndag

I tilfelle noen har begynt å lure på om jeg ble sittende værfast der oppe på fjellet, må jeg først skynde meg å forsikre om at det gikk helt fint å komme seg hjem! Ørlite nervepirrende ned de bratteste partiene, men ingen fare.

Denne søndagen har vært brukt til å fylle fryseren med gjærbakst. Fikk plutselig ånden over meg. Startet det hele med brødbaking i går og fulgte opp i dag med boller og rundstykker. Så nå synes jeg at jeg har vært skikkelig flink!

Etter så mye elting på såpass kort tid, begynner jeg nesten å bli enig i at brødbaking er mannfolkarbeid. Det kjennes i armene, må jeg innrømme, og særlig høyre håndledd har fått nok av knaing og bolletrilling i dag. Men resultatet ble bra!