Eller gårsdagens, for å være helt presis.
Etter at en bekjent i lengre tid har snakket varmt om Kiva, registrerte jeg meg i går som långiver.
Kiva driver med mikrokreditt til foretaksomme mennesker i fattige land, og som långiver velger man selv hvem og hvilket prosjekt man vil låne penger til. Jeg har begynt i det små med å låne $25 til Assane som driver skreddervirksomhet i Senegal. Så får vi se om porteføljen utvides etter hvert.
$25 er en liten sum for de aller fleste i Norge, men det kan være det som skal til for at et menneske i et utviklingsland kan skape et levebrød for seg og sin familie. Det er enkelt, det merkes knapt i lommeboka og det betyr mye for den som får låne pengene. Egentlig ingen grunn til å la være!
Les mer om Kiva og registrer deg som långiver. NÅ!
mandag 25. august 2008
fredag 22. august 2008
To må man være!
Et ikke navngitt utested i hovedstaden har tatt konsekvensen av at jenter visstnok liker å gå på do sammen.
mandag 4. august 2008
Jeg lever!
Joda, jeg er her, men det har visst vært sommerferie - og fire uker med unger rundt meg hele døgnet er nok for meg. Beklager å måtte si det. Lite overskudd til blogging. Men det har da vært godt med ferie, for all del. Og nå er den slutt.
Litt mjuk start ettersom de små krapylene er trygt plassert hos besteforeldre ei ukes tid. Ingen slamring med dører, møkkete sko innover stuegolvet eller misnøye med middagen. Flott!
Men jeg er redd jeg er i ferd med å bli smårar ... For hva gjør jeg om kvelden denne første arbeidsdagen etter ferien når ungene ikke er hjemme? Jo, jeg drar på IKEA. Ingen som er vel bevart drar på IKEA i ferietida, men du verden så mye folk det er der! Det er knapt mulig å få satt fra seg bilen på en oppmerket parkeringsplass, slik det står på skiltet at man skal. Så kjemper man seg i sneglefart gjennom varehuset. Det går omtrent like fort som trafikken i Ryen-krysset klokka halv ni om morgenen. Og det merkeligste er nesten at det faktisk ser ut som mange av de som er der, har det hyggelig. De smiler og prater mens de lesser ting opp i handlevogna.
Jeg blir bare sliten av det, jeg. Jeg blir tung i hodet, får vonde, stive skuldre og verkende rygg. Ikke fant jeg noe av det jeg så etter, heller. Typisk. Skjønner ikke hvorfor jeg gidder. Det skal bli lenge til neste gang.
Men de har billig og god softis, det skal de ha!
Litt mjuk start ettersom de små krapylene er trygt plassert hos besteforeldre ei ukes tid. Ingen slamring med dører, møkkete sko innover stuegolvet eller misnøye med middagen. Flott!
Men jeg er redd jeg er i ferd med å bli smårar ... For hva gjør jeg om kvelden denne første arbeidsdagen etter ferien når ungene ikke er hjemme? Jo, jeg drar på IKEA. Ingen som er vel bevart drar på IKEA i ferietida, men du verden så mye folk det er der! Det er knapt mulig å få satt fra seg bilen på en oppmerket parkeringsplass, slik det står på skiltet at man skal. Så kjemper man seg i sneglefart gjennom varehuset. Det går omtrent like fort som trafikken i Ryen-krysset klokka halv ni om morgenen. Og det merkeligste er nesten at det faktisk ser ut som mange av de som er der, har det hyggelig. De smiler og prater mens de lesser ting opp i handlevogna.
Jeg blir bare sliten av det, jeg. Jeg blir tung i hodet, får vonde, stive skuldre og verkende rygg. Ikke fant jeg noe av det jeg så etter, heller. Typisk. Skjønner ikke hvorfor jeg gidder. Det skal bli lenge til neste gang.
Men de har billig og god softis, det skal de ha!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
