Godkjent

Da er årets julesylte behørig prøvesmakt med lefse, sennep, øl og akevitt og resultatet ble bra i år også!
God natt :-)

En helg er over

Det er litt vrient å skrive uten å bruke venstre pekefinger, merker jeg. Det blir ikke akkurat touch-metoden uten den fingeren. Og hvorfor kan så ikke den brukes? Vel, den fikk seg et ublidt møte med en kniv i går kveld. Moralen får være: Ligg unna skarpe kniver når du er sint! Når man attpåtil skjærer seg i fingeren, blir man enda sintere. Iallfall ble jeg det. Ikke bra. Nå har jeg ikke kappa av meg hele fingeren, altså. Det kunne fort blitt mye verre, men det ble borte en liten bit av både fingeren og neglen, ja. Tar nok ei stund før søkket blir borte.

Ellers har helga blitt brukt til frisørbesøk, litt vindusshopping, alvorlig samtale med en sønn, hjemmebesøk av låsesmed og juleforberedelser. Litt av hvert, med andre ord. Så nå er håret kortere og like grått som før, kontoen ikke nevneverdig slankere enn før helga, sønnen litt gladere, låsen ny og velfungerende, adventskalendrene klare og sylta lagt i press. Og venstre pekefinger ute av funksjon.

I morgen blir det prøvesmaking av sylte. Alltid litt spennende ... Og spenningen knytter seg ikke til hvem som får fingertuppen. Syltekoking og fingerkapping har foregått helt uavhengig av hverandre!

Nok en søndag

I tilfelle noen har begynt å lure på om jeg ble sittende værfast der oppe på fjellet, må jeg først skynde meg å forsikre om at det gikk helt fint å komme seg hjem! Ørlite nervepirrende ned de bratteste partiene, men ingen fare.

Denne søndagen har vært brukt til å fylle fryseren med gjærbakst. Fikk plutselig ånden over meg. Startet det hele med brødbaking i går og fulgte opp i dag med boller og rundstykker. Så nå synes jeg at jeg har vært skikkelig flink!

Etter så mye elting på såpass kort tid, begynner jeg nesten å bli enig i at brødbaking er mannfolkarbeid. Det kjennes i armene, må jeg innrømme, og særlig høyre håndledd har fått nok av knaing og bolletrilling i dag. Men resultatet ble bra!

Søndag morgen på fjellet

Det var ikke helt meningen at det skulle snø i natt, men det er jo pent, da. Så får vi håpe det går an å komme seg ned igjen utpå dagen.

Her kommer det!

Jeg nevnte i går at jeg håpet å kunne komme med noe selvskryt i dag, og her kommer det! Jeg er i hvert fall riktig fornøyd med egen innsats!

Og hva skyldes det så at jeg er så ovenpå? Jo, jeg har løpt rundt i Oslo med startnummer på brystet i dag sammen med en god del andre. Anledningen var selvsagt Oslo maraton. Noe sånt har jeg aldri vært med på før, så jeg var nokså spent før start. Riktignok deltok jeg på et studentlag i Holmenkollstafetten et par ganger tidlig på 90-tallet, men det var liksom ikke helt det samme likevel.

Nå stilte jeg for første gang med startnummer på brystet kun i egenskap av meg selv. Jeg skal dog ikke prøve å skryte på meg å ha løpt maraton. Jeg stilte til start på 10-kilometeren. Får ikke gape over for mye på første forsøk! Jeg var nødt til å "prøveløpe" en mil før jeg torte å melde meg på for å se om jeg i det hele tatt klarte å løpe ti kilometer. Det gikk ganske greit, så da var det duket for min gateløpdebut.

Og det kunne knapt vært en bedre debut! Det var et fantastisk høstvær i hovedstaden i dag - perfekt til løping! Jeg var litt skeptisk til start klokka ti på formiddagen, for jeg har dårlige erfaringer med løping så tidlig på dagen. Det er tungt. Løsningen ble naturligvis å stå opp fryktelig tidlig. Søndagsfrokost kl. 07.00 skal ikke bli en vane! Men det virket. Det gikk helt fint å løpe.

Jeg var egentlig aldri i tvil om at jeg skulle klare å gjennomføre med æren sånn noenlunde i behold, men jeg må si det gikk bedre enn jeg hadde ventet. Det var ganske interessant å erfare at selv hos meg som er så til de grader bedagelig anlagt, vekkes et visst konkurranseinstinkt når jeg får startnummer på brystet. Det var mye lettere å presse seg selv litt hardere når det stadig var noen det var mulig å ta igjen. Selvsagt var det en del som løp forbi meg også, men det gjorde meg egentlig ikke så mye. Og så var det så fint å løpe rundt i Oslos gater i det fantastiske været og med fargesprakende løv både på bakken og på trærne.

Avslutningen på løpet ble utrolig fin! Ca. 500 meter fra mål dukket alle sønnene mine opp og løp ved siden av traséen mens de ropte "heia mamma!" Herregud! Man glemmer jo at man er sliten da! Jeg klarte til å med å spurte fra et par stykker inn mot mål. Hihi. Veldig tilfredsstillende!

Sluttida ble mange minutter bedre enn jeg hadde forventet, så jeg er storfornøyd! I motsetning til Kronprinsessen slipper jeg å få sluttida mi opplyst i Sportsrevyen også. Men sånn mellom oss - jeg slo henne. Resultatene skal visst offentliggjøres på nettet i løpet av kvelden, men foreløpig er det lite å hente.

Jeg fant imidlertid ut at å drikke fra pappbeger mens man løper ... det krever nok litt trening. Det ble mye søl, gitt.

Nå har jeg sprettet champagnen. Den søler jeg ikke med ;-)

Og hvem vet? Kanskje det blir halvmaraton neste år?
Det er ikke et løfte. Men det er en morsom tanke ...

Teaser ...

I morgen håper jeg å kunne komme med en passe mengde selvskryt her. I dag er det en lett oppspilthet å spore hos mor. Litt sommerfulger i magen.

Må tidlig opp i morgen!

I år klarte vi det!

Disse evinnelige solsikkene som de sår i barnehagen. Noe skjærer seg alltid på veien fra frø til blomst. Men i år gikk det bra! Øvelse - og gode råd fra noen som kan sånt - gjør kanskje mester :)